Det blir stadig vanligere å utføre kirurgiske inngrep i Norge. Mange tabloidaviser skylder til stadighet på ”kroppspress” og at ”unge i dag oftere enn tidligere har komplekser i forhold til sitt eget utseende”. Ikke bare løftes skjønnhetsidealet frem i magasiner, på TV og gjennom ulike nettsider, men tilgjengeligheten til å utføre inngrep hos private klinikker blir bare større og større. Du husker kanskje Jan Thomas som åpnet en skjønnhetsklinikk rett bak Slottet? Det var nok det mange vil kalle starten på at man i Norge kunne snakke fritt om at man hadde et særskilt ønske om å gå ganske langt for å få det man vil kalle et ”flottere ytre”. Og siden har det bare ballet på seg.
Hvilke inngrep går under paraplybetegnelsen ”kosmetisk kirurgi”?
Definisjonen ligger veldig nærme beskrivelsen av et inngrep som utføres på bakgrunn av at pasienten ønsker å få et bedre utseende, og ikke nødvendigvis at det er et helsefremmende tiltak. En fedmeoperasjon er nok det mange vil kalle i ”gråsonen” hvis man tar denne definisjonen bokstavelig, men brystforstørrelse og hårtransplantasjon er to gode eksempler på operasjoner nordmenn utfører for å rett og slett prøve å se bedre ut.
Mange gjør også forsøk på å bli kvitt rynker, cellulitter og andre alderstegn. Det er derfor man ser at det har blitt en markant økning i eldre mennesker som bruker pengene sine på dette. Og det er ingenting galt i det.
Hvor mye koster et kosmetisk inngrep?
Gjennomsnittsprisen på vanlige kirurgiske inngrep ligger nok mellom 25,000 og 75,000 norske kroner. Det avhenger ikke bare av hvilken type operasjon som utføres, men også hvilken klinikk man går for. Mange av de største private sykehusene i Norge kan tillate seg å doble prisen på en operasjoner uten at det har særlig mye å si for kundetilstrømningen. Man skal huske på at norske myndigheter har satt utrolig strenge krav til hvem som får lov til å utføre slike inngrep, og at man nærmest alltid kan stole på norske privatklinikker.
Mange nordmenn velger også å dra utenlands for å få utført slik kirurgi. Hos de aller fleste vil det være en lavere pris og like dyktige (om ikke dyktigere..?) kirurger som frister, men det finnes også en del nordmenn som har prøvd å svindle forsikringsselskapene på denne måten. Dette anbefales ikke. Hvert år kommer det nye saker i de største avisene som forteller om hvordan folk blir tatt for slik økonomisk svindel, og forsikringsselskapene har virkelig begynt å bli nøye på hvor godt de sjekker kunder som krever tilbakebetalt sykehusregninger fra utlandet. Det er bedre å finansiere slike operasjoner på en ærlig og redelig måte gjennom egen oppsparing eller forbrukslån.
Er det vanskelig å få forbrukslån til å utføre en slik operasjon?
Nei, det er det egentlig ikke. Hvis man oppfyller standardkravene til å få innvilget et usikret lån (myndig person, norsk statsborger, ingen betalingsanmerkninger), så er det kun et par andre faktorer som bestemmer hvor mye penger man får utbetalt og til hvilket rentenivå (din månedlige inntekt, bosituasjon, tidligere betalingshistorikk, etc.). Man har heller ikke dårligere forutsetninger for å få et privatlån selv om mange nok vil være uenige i avgjørelsen om å låne penger til å få utført et kosmetisk inngrep. Banken vil aldri spørre deg hva du skal bruke pengene til og du står helt fritt til å selv bestemme hvor mye av pengene som skal gå til ulike formål.
Klinikken tilbyr meg finansiering – burde jeg slå til?
Det burde du ikke. Det at en klinikk tilbyr finansiering til kundene sine er en svært vanlig praksis hos private sykehus og ”skjønnhetsklinikker”. Problemet er bare at du vil ende opp med veldig dårlige lånevilkår hvis du takker ja til et slikt tilbud. Sykehusene har blitt mer og mer aggressive med å selge slike ”finansieringspakker” (som de ofte omtaler det som) til kundene sine – rett og slett fordi de tjener uhorvelig mye penger på hver eneste kunde som takker ja.
Det fungerer på den måten at klinikkene innfører et samarbeid med en forbrukerbank (la oss si Bank Norwegian i dette eksempelet). Bank Norwegian gir dermed beskjed til de som jobber i den private klinikken om at de får en god slump penger hver eneste gang de henviser en kunde til Bank Norwegian. Deretter prøver kirurgene å prakke på finansieringsløsninger som de nærmest kamuflerer som sine egne for at man lettere skal tro at det er et godt tilbud. Mange pasienter vil tenke at ”jeg kan i hvert fall stole på dette selskapet” og slår til umiddelbart – helt uvitende om hva som faktisk foregår når man signerer en slik lånekontrakt.
”Men er det ikke egentlig en god løsning? Er det ikke det samme som et forbrukslån?” er det også mange som tenker. Og jo, det er det samme som et forbrukslån. Problemet er at man ikke vil ha muligheten til å utnytte det som er hele essensen med å søke forbrukslån på nett: den nyttige informasjonsmengden som er tilgjengelig for potensielle nye bankkunder. Det å sammenligne forskjellige tilbud fra ulike banker er hele nøkkelen til suksess når man søker etter det billigste forbrukslånet. Denne muligheten forsvinner naturlig nok når man velger å godta et slikt tilbud fra klinikken.